 Fant drømmestedet, en sommerartikkel i Oppland Arbeiderblad. Masse positiv skrivning, men ikke alt kom til sin rett. Det å kunne oppfylle Barndomsdrømmen om et lite bruk med masse dyr har vært en utrolig opplevelse, en berikelse i livet og noe som kommer til å glede oss i mange år, alle minnene, nærhet til dyra med tilliten og vennskapet vi har fått, så utrolig herlig :)  Men det er et lite skår i gleden og det har vært en tung avgjørelse, har veid for og imot, men desverre så må vi avvikle dyreholdet her i Undli. Sykdom og allergi for pelsdyr med størst vekt på ku har vært avgjørende. Det som er positivt i denne sammenheng er at alle dyra har fått et nytt hjem på Hadeland og vil fortsatt ha glede av hverandre, kunne ikke ønsket noe bedre for de, lykke :) Så legger jeg til at det vil i somrene som kommer gå beitedyr i Undli så muligheten for å ta turen å hilse på dyr vil vare, men det vil ikke bli de gamle kjente kjære som koser seg på gården og manfoldet blir mindre. Om dette ble litt forvirrende....helårsdrift med dyra avvikles, men det vil gå beitedyr her om sommeren for å holde kulturmarka ved hevd :) Viktigheten for vedlikehold av gamle beiter og kultureng samt interessen for å ivareta gamle hus, håndverksteknikker og annen kultur og tradisjon fortsetter ved gården. Det vil fortsatt være kurs av forskjellige slag og muligheter til å komme på besøk for bare å nyte dagen og omgivelsene. Så vil vi også takke alle som har vært innom oss og tatt oss med på sine opplevelser ved gården, dere har også gitt oss masse glede :) Add Comment Første tur ut.... 04/12/2011
 Kalven Ludvik er ute i friheten for første gang, litt usikker og tilbakeholden, mor er aldri langt unna.. rauter forsiktig og følger godt med :)   Det er flere som følger med, resten av "ku-gjengen" har fått med seg at det er noe nytt på gang. Ludvik er enda mest opptatt av å snuse inn de nærmeste nye opplevelsene. Snø!!! kaldt, glatt og smaker ingenting.   Litt mere vågal, først rolig....så finner vi ut at johoooo her er det stoooor plass, løpe litt kanskje..moro....    Først ned...så opp igjen.....mor må ta i for å holde følge   Trønderkviga Snøhvit står helt stille og følger interessert med :)   Så med ett...bråstopp, Ludvik oppdager at han blir iakttatt...hm, litt skummelt...usikker...hvem er dette???   Dette må utforskes...hilse på...? Mor følger stolt med, herligheten skal vises fram :)   men ops, Snøhvit var kjapt over gjerde og ble litt for nærgående....best å komme seg tilbake i sikkerhet :) En deilig solfylt dag med masser av nye inntrykk og opplevelser for en liten kalv :)  En søt nykomling i Undli :) 04/12/2011
 Dølakua Liv har fått en oksekalv, Ludvik :) Raskt opp på bena og veldig nyskjerrig :)  Herlig morskjærlighet en fantastisk opplevelse :)  Tidlig vår 04/07/2011
Tidlig vår, høye temperaturer og altfor mye is i bekken skaper utfordringer.....   Isen har vokst seg langt over bekkens bredder, 1 meter og 60 cm med is i høyde er høyre enn brua som holder eiendommen sammen. Isen presser på gjerde og bru, smelte vannet finner egene veier...   To dager senere har vannstanden vokst enda mere, plankene på gjerde begynner å gi etter....   Her skimtes isen bak gjerde, ca 25cm over brua... Bilde under viser vannstrømmen over støvlene.   Vår, vann og søledam er egentlig veldig moro og det er spennende å følge med på hvordan alt forandrer seg fra en dag til en annen.   Smeltevannet flyter på isen nedover elva og møter på flere utfordringer, bro nummer to har ikke samme tyngde som den ovenfor og vi håper den overlever :)   Lengst sør på eiendommen ligger alle stikkrenneroverganger og store deler av marka under vann. Det er enda tidlig i snøsmeltinga, snøen ligger i bakka og i fjellet, de største vannmengdene har ikke kommet, vi går en spennede tid i møte!! Så fornøyd :) 04/07/2011
 Veslefrøkna i Undli og Osckar på ridetur. Spennede for ei lita tulle som til vanlig rir på shettlandshoppa Butterfly :)Osckar er rolig og flink!! Vassløse igjen.. 04/07/2011
Å dele på brønnen med nabon som også var blitt vassløs var nok litt for generøst. 1400 liter på 2 dager ble litt i overkant for å opprettholde vannmengden med kun naturlig tilsig.   På samme tid har Etnedal kommune kjøpt en gammel melketank og fått montert på noen bein så den enkelt kan festes til en kontainerbil. Rygging og nøyaktighet her er viktig, så et lite klikk, føttene fjernes og tanken er klar til bruk :)   Roar er klar for kjøring av vann. Påfyllingsplassen er Etna ved Tærun, ca 50 meter til elva og åpen råk.    Endestykke i elva, koble til alle låser, slanger og så inn på tanken, starte agregatet og vannet strømmer på     Bare å nyte utsikten mens tanken fylles, ca 4000 liter på åtte minutter :)   Kjettingene må på før turen ned til Undli kan starte. Og det er trangt og smalt for en stor kontainerbil...    Grave fram brønnen, slangene rulles ut og vannet pumpes opp i brønn :)  Og så er det på ny vann i springen.....og fjøsstellet ble med litt lettere igjen.  Vanntanken står ved www.etnedalbilruter.no som kjører ut og bestilling av tankbilen gjøres ved www.etnedalkommune.no om noen skulle ha behov for vasskjøring. Velkommen hjem :) 04/03/2011
 Gleden er stor hos Boffen når "folket" kommer hjem etter å ha vært alene hjemme hele dagen. Vi kan se hun sitte å speide utover fra sin faste plass. Så får hun øye på oss, kaster seg i veien, hele Boffen logrer. Bakken er lang og bratt, hun puster og peser, altfor mye pels og kjake i bevegelse, et fantastisk syn der hun kommer oss i møte :)        Fyringsforbud!!!!! 03/29/2011
En ulykke kommer sjeldent alene er det noen som sier, jeg vil heller si hell i uhell!!! Etter en tidlig oppdaget pipebrann, rask utrykkning av brannvesenet og stengning av all lufttilførsel fikk det aldri utviklet seg til det utenkelige, heldigvis. Jobber ute på tunet i deilig solskinn, brått blir det avbrutt av et uhyggelig mørke, forundret snur jeg meg for å se hva som er skjer, var jo ikke en sky på himmelen. Iskaldt går det nedover ryggen på meg, flammene slår opp av pipa, svart røyk brer seg uttover, herregud hva gjør jeg nå......hvor er Veslefrøkna, bikkja...løper inn, helt uvirkelig, ingenting merkes inne bortsett fra voldsomt buldring i fra pipa. Finner telefonen og ringer 110 i mens jeg får stengt alle sluser. Får oversikt over folk og dyr, tar en ny telefon, denne gangen til nabon, trenger hjelp, har du en stige....samtidig leter jeg frebrilskt etter grovsaltet jeg har på lager for å salte skinka. Tusen tanker i hode, får flytta unna bilen så brannvesenet skal komme fram. Nabon kommer til med stigen og hakk i hel kommer brannvesenet heldigvis, de får fort kontroll på situasjonen og alt roer seg litt ned. Litt påpakk får jeg for feil fyring, lutrygget og skamfull, men ikke forstående til hva jeg skal gjort galt, fyrer kun med ved, Tørr ved og åpent trekk. Sommeren står for tur og fyringa får en pause inntil høsten bringer kjølige kvelder igjen. Forsiktig fyring med erindring om hva som har skjedd tidligere, så skjer det utenkelige igjen, telefon i fra en som kjører forbi - pipebrann!!!! En mindre en denne gangen heldigvis, var ikke mye som holdt liv i flammene da pipa brandt så rein sist. Nå ble pipa undersøkt grundig og det viste seg at den hadde flere feil og mangler. Det ble fyringsforbud og pipa måtte rehabliteres og tiltak ble satt igang.   En lekaheis blir montert på pipa og keramiske pipeforingsrør blir en etter en senket ned.....   Første rør har blitt utskåret etter mål for feieluka. En vaier festes for å få senket rørene forsiktig ned..   Ildfast mørtel legges på mellom hver skjøt, gutta jobber kjapt og rutinert og pipeforinga er snart ferdig.   Rekka med rør treffer bunn og heisvaieren løsnes og trekkes opp igjen. Inne ved ovnene må det bores større hull for påkoblingstuss. Dette for å skape litt slark og muligheter for bevegelse når det blir utvidelse ved varme rundt ovnsrørene. Det må også bores nye hull til avtrekk i den nye pipeforinga.   Ferdig arbeid, la pussen tørke et par timer så kan det fyres trygd og godt igjen og la varmen spre seg rundt om i huset :) Påmalte sprekker og teglstein ble nesten litt for virkelig...... Mange feiervesen har kamera, spør om de kan ta en ekstra sjekk om dere skulle være i tvil på om pipa holder stand  Lite snø og en trøblete vinter.... 03/27/2011
Lite snø og sprengkulde er en dårlig kombinasjon og i slutten av november ble vi vassløse......   Ved første øyekast kunne det se ut som om at hele brønn var bånntela....men heldigvis, det var bare et tynt islag øverst. Problemet var i vannrøret mellom brønn og hus.  Da ble noen turer på lokalbutikken for å hente vann. Og noen tunge løft, mange liter som går med på gården om dagen. Gamle melkespann får på ny en verdi :)  Så måtte vi jo ha varmtvann...litt nostalgi, vannkjelen stående på veakomfyren dagen lang, budeia drømmer tilbake til svunnen tid, årene på Linner i Odalen der drømmene om et levende småbruk startet.  I tre uker varte sjarmen og tanken på at muligheten for at rørene kunne fryse i stykker og gjøre større skade enn nødvendig avgjorde at tining måtte til....  Propan, trykk og damp ble løsningen. 32 meter med frosne vannrør skulle tines!   En medbrakt kanne med varmtvann helles på vanntanken, røret som skal lede dampen monteres og varmen tennes. Litt etter litt kan vi dytte røret innover når isen smelter....    En smart oppfinnelse, men det tok kun et kvarter før vannrørene igjen hadde fått blokkering og vannet på ny var borte. Varmekabel ble siste løsning og vil gjøre jobben lettere om det skulle bli flere snøfattige vintre :)  Gårdskatten Gråpus vil bli savnet. 03/20/2011
 I et lite bur ved Stovner dyreklinikk var det vi først hilste på hverandre, en kraftig lodden skogskatt som søkte kontakt. Hentet inn av dyrebeskyttelsen men alt funnet en ny eier, så det ble bare med litt kos før han fikk en lykke til med et nytt å bedre liv hilsen. Gråpus hadde blitt levert inn til dyrebeskyttelsen av noen ansatte ved Statoil på Økern, de hadde i lengere tid foret katten og blitt litt glad i krapylet. Redselen for at han skulle bli påkjørt der han løp over Østre Akervei mellom bensinstasjonene i søken etter mat var stor. Hos dyrebeskyttelsen ble han sterilisert, øremerket, vaksinert, børstet og stelt, en riktig sjarmør ble han og de fant fort en ny eier..... Så gleden vår var stor da vi fikk en telefon noen dager senere, ny eier hadde ombestemt seg, ville vi enda ha katten kunne vi få han :) Gråpus ble vår :D På dette tidspunktet bodde vi enda i Groruddalen og drømte om et lite småbruk på landet. I løpet av et halvt år var drømmen realisert og hele gjengen på flyttefot. Gråpus fant seg fort til rette i sitt nye paradis lang vekk i fra biler og støy. Gråpus var en litt sær og bestemt katt, han ble fort sjefen på gården, satte bikkja på plass og han fikk gå i fred for både hest og gris. Han hadde sin egen faste speiderplass med god oversikt over hva som foregikk på gården, kom alltid i møte når vi kjørte ned bakken. Om jeg jobbet med hogst i skogen, slåtten på jorde, satte opp gjerde, snekra hus, måkte snø Gråpus var med, selv på litt lengere skogsturer fulgte han etter. En stille sommerdag ble det med ett et voldsom rabaldrer, skrik og fres, ting som falt rundtomkring......Mikkel Rev og Gråpus i full slåsskamp, stolt ser Gråpus at reven gir opp og løper avgårde, han er jo ikke sjefskatten for ingenting. Litt medtatt ble han, en diger flerre i strupen og noen småsår satte han litt ut de neste dagene, men han han kom like sterk og tøff tilbake når sårene var leget. Kalde vinterdager var det å ligge under kjøkkenkomfyren å varme seg som var det beste. En fantastisk musefanger var han også og det var ikke alltid jeg ble like begeistret for hvor han gjemte fangsten... :) Putte en bar fot i gummistøvellen og kjenne at der var det noe mere enn hva man kunne vente seg.... huff!! Det hente jo også at han stolt kom inn å skulle vise oss fangsten, legger musa ned og opptager at "hei" den musa var jo ikke død likevel, skal si det ble huskestue de gangene det skjedde. Gråpus har vært med oss på gården helt i fra starten og har klart vært en stor del av livet her, at han nå har sovnet stille inn i en alder av mer enn 13 år er ufattelig trist. Han vil bli savnet sårt og gleden ved minnenene vil få oss til å smile i lang tid fremmover :) En siste hilsen til Sjefskatten. | Her kan dere følge med på livet på gården. AktivitetAugust 2011 Kategorier |
RSS Feed